RUFS har den siste tiden hatt økende etterspørsel etter beredskapshjem og fosterhjem. Økningen skyldes flere barnevernssaker i samfunnet generelt og at det har skjedd en bevisst vridning bort fra bruk av barnevernsinstitusjoner. Dette er bakgrunnen for at RUFS nå ønsker å utvide antall omsorgsplasser i beredskapshjem og fosterhjem.

Hva er et fosterhjem?

En fosterfamilie er en familie eller en enkeltperson som tar imot et barn eller ungdom som har behov for særlig oppfølging over tid. En plassering i et fosterhjem er nøye planlagt, og man er svært nøye med å finne en familie som passer til det aktuelle barnet. Det er vanlig at  fosterhjemstiltak har et langvarig perspektiv, og en fosterfamilie får dermed stor påvirkning for barnets eller ungdommens utvikling.

Ulike barn trenger ulike fosterhjem. Det alle fosterhjem har til felles er at de består av voksne med god omsorgsevne og overskudd til barna.

Hovedårsaken til plassering i fosterhjem kan være foreldres manglende omsorgsevne, foreldre med psykisk lidelse, rusmisbruk og/eller av andre årsaker.

Hva er et beredskapshjem? 

Et beredskapshjem er også et fosterhjem, men forskjellen er at beredskapshjem tar imot barn og ungdom i en krisesituasjon der barnevernstjenesten raskt må gripe inn og plassere barnet. Barnevernet har ikke den samme muligheten til å planlegge plasseringen på samme måte som man har ved fosterhjemsplasseringer. Det er også vanlig at man har mindre kunnskap om barnet ved denne type plasseringer. Beredskapsfamilien blir av den grunn et viktig verktøy for barnevernet for å gjøre seg kjent med barnet og kartlegge behovene til barnet. Barnet bor i beredskapshjemmet i påvente av barnevernets avklaring av barnets fremtidige omsorgssituasjon.

Vi ønsker å komme i kontakt med familier eller enkeltpersoner som ønsker å ha dette som fulltidsengasjement, da vi kan forvente at barnet må ha tilsyn også på dagtid.

Plasseringer skal i utgangspunktet være av relativt kortvarig karakter.

Felles for beredskaps- og fosterhjem

Alle kan søke om å bli beredskapshjem eller fosterfamilie. Søkere gjennomgår en prosess sammen med erfarne ansatte ved RUFS som har til hensikt å forberede kandidatene på hva de kan forvente seg som fosterforeldre.

Når beredskapshjemmet har mottatt et barn, gis det veiledning og oppfølging underveis av konsulenter fra RUFS og man må påberegne seg et nært samarbeid med innsøkende barneverntjeneste, skole, barne- og ungdomspsykiatri og eventuelt foreldrene til barnet.

RUFS tilstreber seg at fosterfamiliene skal oppleve en kollegialt tilknytning til den øvrige personalgruppen ved RUFS.

Fosterforeldre må tilfredstille noen krav, du må ha:  

* Interesse og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem

* Stabil livssituasjon

* Alminnelig god helse

* Gode samarbeidsevner

* Økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn rom for livsutfoldelse

* God vandel og legge frem uttømmende og utvidet politiattest

Enslige som fosterhjem
Flere fosterhjem består av en enslig fostermor eller fosterfar. Du som er enslig kan ha ressurser som gjør nettopp deg godt egnet. Dersom du er den eneste voksne i familien bør du ha et godt nettverk av støttespillere rundt deg

Flerkulturelle familier som fosterhjem

Flerkulturelle familier som ønsker å bli fosterhjem er viktige ressurser. Det er i mange tilfeller ønskelig å plassere barn i et fosterhjem med samme religiøse eller kulturelle bakgrunn.

Fosterforeldre får betalt i form av en fosterhjemsgodtgjørelse. Størrelsen på betalingen avtales med deg utfra hvilket oppdrag eller hvilken behov barnet har som skal plasseres. 

En arbeidsgodtgjørelse som du betaler skatt avEn skattefri utgiftsdekning, som skal dekke kost, klær og fritidsaktiviteter

Dersom fosterbarnet trenger særlig oppfølging eller tilsyn, kan RUFS i samarbeid med barneverntjenesten sette inn tiltak som for eksempel ekstra veiledning, avlastning og støttekontakt. Vi kaller dette for forsterkningstiltak, noe som er svært vanlig for våre fosterhjem. Noen ganger er det behov for at en av fosterforeldrene er hjemme med fosterbarnet i en periode, dette er spesielt viktig for barn som er plassert i beredskapsfamilier da disse ofte mangler skole eller barnehagetilbud hvor barnet plasseres. I denne perioden utbetaler barneverntjenesten vanligvis en forhøyet arbeidsgodtgjørelse som tilsvarer tapt arbeidsfortjeneste.

Som fosterforelder er du å anse som frilanser etter folketrygdloven – ikke som arbeidstaker. Dette innebærer blant annet at du i stedet for feriepenger mottar fosterhjemsgodtgjørelse i den perioden barnet bor hos deg.  Ofte er det behov for at en av de voksne søker permisjon fra sitt opprinnelige arbeid når fosterbarnet flytter inn. Etter hvert er det vanlig at begge fosterforeldrene er i arbeid.

Ved enkelte tilfeller, gjennomfører vi en ordinær ansettelse og den som ansettes har institusjonen som primærarbeidsplass. Vanligvis gjelder dette for de som engasjeres som beredskapsfamilier. I perioder hvor man ikke har barn boende hos seg, følger man turnusarbeid ved institusjonen på Rena eller i Ålesund.

Som fosterforelder er du med på å gi et barn den trygge hverdagen barnet trenger.

Fosterbarn er ulike, både i alder, personlighet og omsorgsbehov. Felles for mange fosterbarn er at de har ekstra utfordringer i bagasjen. Å være fosterforelder kan derfor være krevende.

Å være fosterhjem innebærer at hjemmet ditt blir arena for offentlige tiltak. Dette betyr blant annet at det skal føres tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem – fra plasseringstidspunktet og frem til barnet fyller 18 år.

Tilsyn er en kontroll med fosterhjemmet som kommer i tillegg til den oppfølgingen som konsulentene ved RUFS utfører. Tilsynet skal utføres av en tilsynsfører som skal ha en uavhengig rolle til barneverntjenesten, RUFS og fosterforeldrene. Tilsynsføreren skal i utgangspunktet besøke fosterhjemmet fire ganger i året.

Som fosterforelder har du den daglige omsorgen for barnet. Du samarbeider med barnets familie og nettverk, samt konsulenter fra RUFS og barneverntjenesten i kommunen om barnets behov og fremtid. Dette innebærer at du har ansvar for alle forhold som gjelder den generelle oppdragelsen av barnet, som oppfølging på skolen, i barnehage, på fritiden og ved sykdom.

Barn i fosterhjem skal som hovedregel ha kontakt med sine foreldre, søsken, og eventuelt annen familie og nettverk. Omfanget av samværet varierer mye og avhenger blant annet av årsaken til fosterhjemsplasseringen, barnets alder og hvor lenge barnet skal bo i fosterhjemmet.

For dere som ønsker ytterligere informasjon om hvordan det er å være fosterhjem og beredskapsfamilie for RUFS, kan man ta kontakt med ;

• Ine Nyen. Telefon nr 95903497
• Øystein Dalberg. Telefon nr 401 45 256

Eventuelt mail: barnevernstiltaket@rufs.no